Det var ikke for ingenting at selv barnevernledere omtalte barnevernet som «de hemmelige tjenester». Mye av det som ble sagt i slike rettssaker, var taushetsbelagt. Barn skulle ikke få sin elendighet brettet ut i avisene. Det forsto alle. Men Ida ønsket åpenhet. Fine ord om barns ytringsfrihet er ikke mangelvare. Våren 2014, under feiringen av Grunnlovens 200-årsjubileum, vedtok et samlet Storting å skjerpe denne retten. Grunnlovens §104 sier nå:
«Barn har krav på respekt for Bsitt menneskrd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utviklingeve.»
Jeg teppebombet dommeren med dette og andre formuleringer fra barneloven, tvisteloven og domstolsloven. Jeg sendte ham rundskriv om barnevernet og taushetsplikten fra barne- og likestillingsdepartementet, og journalisthåndbok om barnevernet fra barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Jeg ba Haugesund tingrett ta stilling til om FNs barnekonvensjon også skulle gjelde for Ida:
«Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal omfatte frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge.»
Karmøys kommuneadvokat, May Britt Mannes, kom inn døra. Hun sa vennlig, som om saken allerede var avgjort:
«For barnevernets del skulle vi gjerne latt deg få høre alt. Men av hensyn til barnets beste, må vi si nei. Det viktigste for oss er at barnet ikke blir skadelidende.»
Så leste dommeren opp rettens kjennelse. Ida var 16 år påpekte dommer Åge Skålnes. Hun hadde hatt kontakt med meg over lengre tid. En reportasje om saken hennes ville bli skrevet uansett om jeg fikk delta i den lukkede rettssaken, eller ikke. Moren hadde samtykket i at jeg fikk være der. Dommeren sa:
«Etter rettens vurdering er det viktig for allmennheten å få innblikk i hvordan saker av denne karakter behandles i rettsapparatet.» «Det er da viktig at den som skal sette et kritisk lys på denne delen av den offentlige forvaltningen, som tar avgjørelser som er av stor viktighet for de involverte, har innsikt i alle deler av behandlingen.»
Dette er historien om «Ida» som er publisert i Stavanger Aftenblad 31. januar 2016
Les hele historien om Glassjenta her der også tidligere svik fra Stavanger Aftenblad er beskrevet.!
|
